Plattformorganisasjoner

I følge Forbes er fem av de seks mest verdifulle selskapene, globalt sett, digitale plattformer. Eksempler på en slik plattform er Amazon, Apple, Google, og Netflix for å nevne noen. I Norge er finn.no og vipps de mest kjente digitale plattformene. Det er ikke til å komme unna at de digitale organisasjonen vil ta mer og mer over. 

Men hva er det?

En digital plattform er en forretningsmodell, som viser ressurser, matchingmekanisme eller betalingsløsninger. Modellen skaper verdier ved legge til rette for transaksjoner mellom forbruker og leverandører. Airbnb er et godt eksempel på plattformorganisasjon, og et klassisk eksempel på peer 2 peer modellen (person til person). Et nettbasert marked hvor både privatpersoner og utleiefirmaer kan leie ut hus, leilighet eller lignede. Som en del av oppholdet tilbyr også Airbnb opplevelser, dette kan være alt fra guidet turer, kokk eller massasje. Det jeg synes er interessant ved AirBnB er hvordan har de klart å vokse i en så enorm global fart, og trolig blitt en av verdens største hotellkjede?

Bilde hentet fra pxfuel.com

Kutting av transaksjonskostnadene

En stor del av suksessen til Airbnb ligger i de lave transaksjonskostnadene. Dette er kort fortalt kjøpsprosessen. Fra du begynner å tenke om du skal reise, hvor du skal evt reise, opphold på hotell eller leie gjennom Airbnb. Det er hvilke ressurser du benytte deg av når du skal foreta et kjøp. I denne sammenhengen er det ikke snakk om ressurs og kostnad som i penger, men i tid. I følge Arne Krokan kan disse kostnadene deles inn i ulike ledd. Ledde gikk vi gjennom i forelesningen, men du kan også lese om de i boken hans «nettverksøkonomi».

Søke- og informasjonskostnader:

Som regel bruker vi en god del tid på finne riktig sted til pris. Og det er her du undersøker du mulige alternativer. Når du skal gjøre et søk på leie av hus er man kanskje mest opptatt av om det er tilgjengelig og at man finner det man leter etter til en gunstig pris. Ved at Airbnb har optimalisert deres søke- og informasjonskostnader har det gjort det enklere og «billigere» for deg som kunde. 

Vurderings- og beslutningskostnader:

Omhandler hvordan du som kunde vurderer og til slutt tar en avgjørelse. Noe enklere forklart er det det man kaller «omdømme». Man gjør research ved å vurdere anmeldelser fra tidligere verter og/eller gjester. På nettsiden og appen til Airbnb finner man enkelt anmeldelser fra tidligere gjester, som bidrar til din vurdering slik at man kan ta en beslutning man er trygg på. 

Evaluering- og tvangskostnader:

De to siste punktene omhandler tiden etter kjøpet og oppholdet. Ved å gå igjennom disse kostnadene vil man bidra til å skape enda større tillit og trygghet for andre, i handel gjennom digitale plattformer. Som du kan se på nettsiden til Airbnb kan man enkelt evaluere oppholdet ved å svare på generelle spørsmål som renhold, verdi, kommunikasjon og beliggenhet. Dersom gjestene ikke er fornøyd etter oppholdet har Airbnb forebyggende retningslinjer, som er til for å hjelpe og bidra hvis situasjonen om et misfornøyd opphold skjer. Rating systemet til Airbnb er også til stor hjelp for utleier, ved å få klarhet i hva som trenger forbedring, slik at tilbakebetaling av pengene ikke blir nødvendig.

Nettverkseffekter

I følge Arne Krokan i «det friksjonsfrie samfunn» har dette sin opprinnelse i det økonomene kaller positive eksterne effekter. Virkningen av én handling vil også få positive konsekvenser for andre enn de som er direkte berørt av den. Dette kommer tydelig frem med AirBnb, som er fullstendig avhengig av nettverkets verdi og nytte. Nettverkseffekt er en form for ekstra ressurs, som for eksempel ratingsystemet. Det er en mekanisme som understøtte nettverkseffekten – jo fler som er en del av nettverket, jo større nytte og utbytte har man. Informasjon fra andre leietakere er til nytte for deg når du skal ta en beslutning om sted, pris, beliggenhet osv.

Nettverkseffekter er særdeles viktig når det kommer til utviklingen av forretningsmodeller som digitale plattformorganisasjoner. Dette på grunn av av at de bidrar til «gratis» vekst, siden det er lønnsomt for brukene at det er flere deltakere.

Kilder:

https://estudie.no/digital-plattform/

https://www.sv.uio.no/tik/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2018/hallingby-teknologien-ikke-avgjorende-for-suksess-.html

http://www.krokan.com/arne/

https://www.forbes.com/top-digital-companies/list/#tab:rank

https://www.airbnb.no/

Krokan, Arne 2015 «det friksjonsfrie samfunn. Om utviklingen av nye digitale tjenester»

—. 2013 «Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi«

En tanke om “Plattformorganisasjoner

  1. Hei Anneline

    Det er et spennende tema du tar opp her. De plattform-selskapene som lykkes blir store og lønnsomme. Jeg har stor glede av å høre musikk på Spotify og se filmer på Netflix.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *